19 år, med eget hundespann

Det beste Ingrid vet er stjerneklare netter, helt alene, ute på vidda. Eller helt alene er hun ikke, sammen med seg har hun 14 hunder. Alle har hun trent opp selv, og idretten har hun drevet med helt siden hun var 8 år.  
«Mange begynner nok med hundekjøring fordi de har noen i familien som driver med det, som gir de drahjelp. Det hadde ikke jeg», forteller det unge talentet.
Ingrid kjente ingen som drev med hundekjøring. Idéen kom etter å ha sett Lars Monsen på TV, som nå er forbildet hennes. «Da jeg var 8 år satt jeg på alarmen midt på natten for å få med meg Femundløpet på TV», husker Ingrid. Det tok ikke lang tid før maset om å få en egen hund begynte. Faren hadde hatt elghunder hele livet hennes, men nå ønsket hun seg en egen husky som hun kunne trene opp. Da hun en gang var uheldig og kuttet seg på hånden, syntes faren hennes så synd på henne, at han ikke klarte å si nei lenger. Dermed fikk Ingrid seg sin første husky. Som plutselig ble til to. Og så tre. Og sånn fortsatte det, helt til vi møter henne i dag, en 19-åring med et eget spann på 14 hunder.

Ikke opptatt av konkurransen 

Selv om Ingrid bare er 19 år, har hun rukket å delta på blant annet Femundløpet seks ganger. Men det er ikke konkurransen som driver henne. Hun er mer opptatt av å fullføre, og det er opplevelsen hun får med hundene som driver henne. 
«Det viktigste er at jeg koser meg på tur. Det betyr mer for meg at hundene mine er pigge etter et løp, enn at de skulle ligget som slakt etter å ha løpt seg helt tomme.» - Ingrid Andreassen

Selv i 27 minusgrader stortrives Ingrid. Foto: Privat.

Trening hver dag 

Ved siden av å jobbe som lærling i ambulansen, trener Ingrid med hundene hver dag, og øktene varer gjerne rundt fire timer. Under sesong reiser hun helst bort med hundene i helgene, og legger ofte bak seg 20 mil i sleden hver helg.  

Det sosiale livet må vike for den dedikerte hundekjøreren. Da vi spør henne om hun noen gang angrer, eller skulle ønske hun drev med noe annet, rister hun på hodet. «Eller, noen ganger tenker jeg: hvorfor kan ikke jeg også bare være en vanlig 19-åring? Men det er veldig sjeldent», legger hun til og smiler. 

Ingrid mener at dette er grunnen til at hun lykkes i idretten. Hun elsker det hun driver med, og selv om hun ikke har så mye konkurranseinstinkt, betyr det enormt mye for henne at hundene har det bra.

Viktige midler for det unge talentet

Talentstipendet på 20.000 kr kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. «Jeg er for tiden i militæret, så sponsorene jeg vanligvis har, har jeg ikke i år. Derfor betyr det utrolig mye å få midler fra HjartdalBanken», forteller Ingrid. Hun kommer til å bruke midlene på hundefôr, og diverse utstyr hun og hennes firbeinte team trenger. 

Foto: Privat

Krevende idrett 

Å lykkes med hundekjøring krever enormt mye, og det er mye man ikke ser bak fasaden. På bildene ser man gjerne glade hunder som løper over puddersnø i fantastisk natur. Dette stemmer, men det man ikke ser er det harde arbeidet, dedikasjonen og ikke minst viljestyrken som ligger bak. Ingrid kan ikke bare stå i sleden og slappe av mens hundene trekker henne. I motbakker er hun nødt til å hoppe ut av sleden, og løpe sammen med hundene. På et løp kan hun komme i mål klokken 21 på kvelden. Da skal det kokes opp mat til hundene, sjekke at alt utstyr er i orden, legge hundene på halm, før hun i det hele tatt kan tenke på seg selv. Våte klær må skiftes, og kanskje rekker hun å få seg litt søvn før ferden fortsetter klokken 23, og utover natten. 

Det er ikke bare arbeid under løp. Hjemme i hundegården er det også nok av oppgaver som må gjøres. «På det meste fôrer jeg hundene fire ganger om dagen» forteller Ingrid.

Motiveres av hundene
Hundene gjør alt for Ingrid. De drar sleden til det er stopp, og denne følelsen motiverer henne.
«Tanken på at jeg har skapt mitt helt eget hundespann, med hunder jeg har hatt helt siden de var valper, er veldig fin», sier den stolte, men ydmyke hundeføreren.
Den ene gangen Ingrid deltok i Femundløpet opplevde hun en del motgang. Underveis mistet hun to hunder til skade, og måtte fullføre en etappe på 12 mil med bare seks hunder. De to skadde hundene lå i sleden en periode, noe som gjorde den allerede tunge sleden ekstra tung. Til tross for at dette ble den tøffeste etappen ble det også den beste, forteller Ingrid. «Det var så stjerneklart at jeg ikke trengte å bruke hodelykt. Det ble en helt spesiell opplevelse», mimrer hun. Nå drømmer hun om å delta i Finnmarksløpet. 

God støtte fra familien 

Ingrid har hele tiden fått god støtte fra familien. Hun vokste opp i Sauland, og da hun var liten var hun ofte ute på tur med moren, faren og søsteren hennes, noe som bidro til hennes kjærlighet til å være ute i naturen. Nå som hun er i militæret er det moren hennes som har hovedansvaret for hundene. Hun har også latt seg inspirere av datteren, faktisk så mye at hun selv har valgt å melde seg på et løp.

«Foreldrene mine betyr veldig mye for meg. Jeg bor hos dem, og de hjelper meg med hundeholdet der det trengs» forteller en takknemlig Ingrid.

Gratulerer, Ingrid. Vi heier på deg!

Vi heier på Ingrid og hennes flotte hundespann! Hun er et godt eksempel på dedikasjon og lidenskap for det hun driver med. Historien hennes inspirerer oss, og minner oss på alt det harde arbeidet som ligger bak suksessen til unge talenter som henne.